Kontorbelysning

Kontorbelysning brukes som en betegnelse på lyssetting av kontorer og kontorlokaler. Kontorbelysning skiller seg fra annen belysning ved at det er snakk om arbeidslys som skal ha riktig retning og styrke, estetisk god utforming og være energiøkonomisk. 

De viktigste faktorene ved valg av kontorbelysning er hvilke oppgaver som skal utføres på kontorene samt den enkeltes individuelle omstendigheter. Både plassbelysning og grunnbelysning må tilpasses etter den enkelte arbeidstakers behov og forutsetninger. Tilpass alltid belysningen etter arbeidsoppgaver og personalforhold. 

Belysning blir ikke alltid prioritert, selv om det har mye å si for trivsel og design. Lamper blir noen ganger valgt i slutten av prosjektet, eller valgt ut fra det man kjenner fra før. Mye nytt og kult er kommet på markedet, men sent i prosjektet kan det være for sent å velge lamper som er innebygget. 

Noen ganger er det ikke plass til lamper over himlingene eller langs veggene, og man finner ut at himlingene burde vært senket tidligere i prosessen, eller bygget på en annen måte. Lys må planlegges tidlig, men etter at man har valgt design og veggbilder. Husk at fin kunst trenger nødvendig belysning, og at lamper også kan være en del av kunsten i kontorlokaler.  Det kan bli en krevende oppgave å legge kabler eller flytte lamper i ettertid hvis alt ikke er planlagt før ombyggingen starter. 

For at man skal kunne være produktiv og utføre arbeid på best mulig måte, må man føle seg vel med omgivelsene. En god belysningsløsning skal gi et jevnt, komfortabelt lysnivå og gode kontrastforhold i rommet. Belysningen bør også være justerbar slik at lyset faller der hvor det er nødvendig. 

Ideelt sett, skal lyset (lux-nivået) være i forholdet 5:3:1, hvilket betyr hvor mye lux/lys som trengs i hvert rom, les mer nedenfor.

5 = sterkest i hovedarbeidsområdet
3 = litt svakere i nærområdet utenfor 
1 = svakest i resten av rommet  

Tre typer belysning

Kontorbelysning deles inn i tre grupper: grunnbelysning, plassbelysning og effektbelysning, les mer nedenfor. 

Grunnbelysning

Grunnbelysning er den belysningen som er nødvendig for å lyssette selve lokalet. Grunnbelysning har normalt en lysintensitet på 200 til 500 Lux. Eksempler på god grunnbelysning er 40W LED-lys som gir 3800 lumen. Grunnbelysning kan være  fordelt på himling og vegger. God grunnbelysning kan også være lyskilder som ikke synes, men som er montert langs vegger eller innebygget i himlingen. Slik grunnbelysning lyser opp veggflater og himlinger, gir et moderne inntrykk, og gir ikke blending. 

Rommet skal føles opplyst, men hvor mye lys som trengs og hvor tett lampene skal sitte, avhenger av farger på gulv, vegger og himling. Mørke farger sender ikke like mye lys tilbake som lyse farger. Det må også ekstra lys inn hvis møbler som f.eks. bokhyller, reoler osv. blokkerer for lyset. Ved usikkerhet om det er nok lys for å ta høyde for en eventuell ommøblering kan man sette inn litt ekstra belysning, og benytte seg av demping av lyset. 

Grunnbelysningen kan med fordel være indirekte (opplys) slik at man unngår refleksproblemer. God belysning oppnås når arbeidsfeltet og områdene rundt har mest mulig lik lyshetsgrad.

På bildet under vises en god grunnbelysning. 

Plassbelysning

Plassbelysning er lys som er plassert som f.eks. leselys for den enkelte arbeidstaker, og som har en lokal av/på-bryter eller dimmefunksjon. Normalt har plassbelysning en lysintensitet på 500 til 1000 Lux. 

Riktig plassering av skrivebordlamper på den enkelte arbeidsplass gir ikke bare arbeidstakerne en god og ergonomisk belysningsløsning, det gjør det også mulig å redusere den generelle belysningen i rommet. Personlig skrivebordlampe er en av de viktigste faktorene for å oppnå et tilfredsstillende arbeidsmiljø. 

Optimal arbeidsbelysning oppnås best ved bruk av asymmetriske skrivebordlamper (lamper som justeres manuelt), slik at lyset fordeles jevnt i en skrå vinkel over hele arbeidsflaten. Asymmetriske skrivebordslamper reduserer reflektering samtidig som ingen arbeidskolleger blir sjenert. Jevn lysfordeling lar øynene jobbe i et konstant og behagelig lys samtidig som det jevner ut overgangen mellom lyse og mørke områder på arbeidsflaten.

Man trenger mye mer lys for å lese på papir enn ved skjermarbeid. Hvis man skal studere en gjenstand nøye trenger man mer lys enn når man skriver for hånd. Det er viktig at hver enkelt arbeidstaker har muligheten til å justere mengden av lys på pulten sin. 

På bildet under vises eksempel på plassbelysning. Slike lamper kan være avlange slik at man unngår skygger fra hender og papirer. 

Effektbelysning 

I senere tid har det kommet effektbelysning som stemningslys, altså lys med beroligende effekter. Dette er LED-baserte vegger, delvegger o.l. Akrylplast kombinert med RGB- og DMX-kontrollerer gjør at man kan lage fargespill på en hel vegg eller deler av en vegg. Dette har ofte en behagelig og beroligende effekt i et ellers stresset arbeidsmiljø. 

Bildet under viser hvordan effektbelysning kan brukes for å fremheve bilder, design- og kunstelementer. 

Belysning i kontorlokaler – noen tommelfingerregler:

Det grunnleggende kravet til kontorbelysning er at lyset har en passende lysstyrke i lesefeltet for å få en jevn generell belysning, og at synsfeltet ikke blir blendet av for sterkt lys.

Nedenfor vises jevn indirekte belysning. Slik belysning gir et behagelig lys og forhindrer blending. 

De fleste arbeidstakere jobber på kontorer foran en dataskjerm, og belysningen må justeres etter skjermens lysintensitet. Det er viktig at kontorbelysningen ikke påvirker arbeidet ved å blende den ansatte, sløre til skjermbildet, eller gi distraherende skygger og refleksjoner.

Visuelt krevende oppgaver krever ekstra sterk belysning. For eksempel anbefaler det svenske Arbetsmiljöarbetet tre ganger lysere plassbelysning ved arbeid med finere tegninger enn ved vanlig kontorarbeid. Eldre mennesker trenger mer lys enn yngre mennesker, men det er vanskelig å komme opp med detaljerte retningslinjer.

Det er viktig at hver enkelt arbeidstaker har mulighet til å regulere lysstyrken på sin arbeidsplass.

Hvis man vil undersøke om ansatte har nok lys på pulten sin, og om lyset er tilfredsstillende, kan man forsøke å øke lyset ved å plassere en ekstra lampe over arbeidsplassene. Mange ansatte vil nok si at de er tilfredsstilt med lyset på arbeidsplassen, men det er før de har prøvd ulike lysstyrker og lamper. Man kan enten tilføre mer lys, eller sette inn lamper som fordeler lyset slik at de ansatte ikke blir forstyrret av skygger fra f.eks. hendene. 

Områder mellom arbeidsstasjoner i kontorlokaler, såkalte kommunikasjonsflater, trenger ikke så sterk belysning. Det er imidlertid viktig at kontrasten mellom arbeidsplassen og andre områder av rommet ikke blir for stor. Forholdet mellom arbeidsplassbelysning og den laveste lysstyrke i kontorer bør ikke være større enn 5:1.

Husk at utendørs belysning på kvelden også har stor innvirkning på arbeidsmiljøet innendørs, slik at blending unngås. 

Begrepforklaring

Kelvin: Kelvin (K) definerer fargetemperaturen på en lyskilde. Lysets fargetemperatur er svært viktig når vi velger belysning. Lystemperatur deles inn i hovedgrupper, varmhvit, hvit og kaldhvit er de vanligste betegnelsene. Det er ingen standard for hva som ligger innenfor hovedbegrepene, men normalt betegnes 2600-3000K som varmhvitt lys. I den nedre del av Kelvin-skalaen synes forskjellen bedre når man ser f.eks. 2700K og 2800K lys ved siden av hverandre. Når man bruker betegnelsen Kelvin i forbindelse med pærer, f.eks. 2700K, er denne betegnelsen et uttrykk for hvor varmt eller kaldt lyset fra pæren virker. 2700K er et varmt lys. Desto høyere tallet er, jo kaldere lys får man. 4000 K er dagslys 

Les mer om Kelvin her

Lumen

Lumen: Lumen er lysstrøm. Dette måles på lysmengden en lyskilde avgir i alle retninger målt pr. sekund. 40W som er angitt på tradisjonelle glødelamper tilsvarer 400 Lumen. Vi er vant til å se på watt som en referanse på hvor sterkt pæren lyser. Men watt sier egentlig ingenting om hvor mye lys produktet avgir, men den forteller om hvor mye energi lyskilden bruker. Se på Lumen (lm) og tallet for å få vite hvor mye lys pæren gir. 

Lumen er altså lys som blir påvirket proporsjonalt i forhold til antall lyskilder av samme styrke. Hvis man har en lampe som er på 100 watt og som måler 150 lumen, kan man sette inn en ekstra 100 watt pære ved siden av, og dette gir ca 300 lumen. Mange produsenter beregner hvor mange lumen en LED-lampe gir. En lysprodusent kan ha en beregning på en LED-pære på 20 watt. Hvis lampen inneholder 60 pærer skriver ofte produsenten 1200 lumen. 

LUX

Lux: Lux er en måleenhet for belysningsstyrke og hvor mye lys som havner på en flate. Jo lengre unna man kommer lyskilden, desto lavere vil Lux-verdien være. Lux sier ikke hvor mye en lampe lyser, Lux er Lumen pr. kvadratmeter og forteller hvor opplyst en flate er, f.eks. arbeidsområdet. Øyet ser ikke belysningsstyrken, øyet ser kun hvor mye lys som reflekteres fra skrivebordet, vegger eller andre flater. Da kan vi snakke om luminans eller lystetthet, som er en funksjon av belysningsstyrken og hvor mye lys som reflekteres fra lysflaten. Hvis sollyset reflekteres fra hvit snø eller svart asfalt, er det en enorm forskjell i luminans. 

Luminans: Luminans er et mål på hvor lys en flate er. Luminans angir hvor mye lys som slipper gjennom eller reflekteres av en bestemt flate innen en gitt romvinkel, og indikerer hvor sterk lysstyrke øyet vil oppfatte når det betrakter flaten fra et bestemt punkt. 

RA: RA-indeksen er gjennomsnittsverdi for fargegjengivelsen i lyskilden. Jo høyere tallet er, desto bedre. En vanlig glødepære har RA 98/99, optimal RA er minimum 80. RA-indeks kalles også for CRI (color rendering index). Den beste gjengivelsen av lysspekteret er fra solen, sollyset inneholder alle bølgelengdene i det synlige lyset øyet oppfatter. Halogenpærer gjenskaper solspekteret best, mens lysstoffrør har den dårligste RA-verdien. Lysstoffrør har vanligvis en RA-verdi på mellom 70 og 80. Noen rør kommer med RA-verdi på over 90, men disse er kostbare. 

Hvis man ikke har et kontinuerlig spekter, vil det ha betydning for hvordan lyset kan gjengi farger. Er det for lite i et bølgeområde, er det lite å reflektere. Den røde delen av spekteret er en utfordring for mange lysteknologier som LED og lysstoffrør. LED har ofte et kraftig fall i det røde området, og røde ting vil da se ut som grå. Det er ikke bra for eksempel for for en restaurant som serverer biff. Løsningen kan være å inkludere en rød lysdiode sammen med den hvite, men ny diodeteknologi basert på galliumnitride har ikke den samme mangelen på rødt spekter som dagens kilder.

Kort fortalt er dette en lyspæres evne til å lyse jevnt gjennom hele fargespekteret. Sollys er på en måte referansen for øynene våre og har en RA-indeks på 100%. Halogenpærer gir meget godt lys og har en RA-indeks på 95% eller mer. Lysrør er mye dårligere og ligger gjerne på 60-70%. LED-lys varierer også veldig. Gamle eller veldig billig LED-pærer har som oftest en lav RA-indeks. Sollys og halogen gir noe som vi vil oppleve som behagelig lys, og tingene rundt oss får naturlige farger. Tidligere LED-pærer som hadde meget lav RA-indeks hadde ubehagelig lys og farger ble gjengitt meget forskjellig. Dette har blitt bedre, og dagens høykvalitets-LED kan ha en RA på opp til 90%. 

Watt: Watt er en måleenhet for elektrisk effekt. Når strøm passerer fra stikkontakten og gjennom en innplugget ledning, og til slutt kommer frem til lyspæren, har den avgitt en effekt. Effekten er resultatet av spenning tilgjengelig kombinert med med overført strøm, og kalles watt. Watt viser hvor mye energi produktet forbruker, ikke hvor mye lysmengde (Lumen) det gir. Derfor bør man ikke se etter hvor mye watt-konsumet er ved kjøp av lys, watt forteller ikke noe om hvor mye lys som blir produsert. Merk at 1W halogen og 1W LED ikke produserer den samme mengde lys. LED-brikken er mer effektiv og vil konvertere mye mer energi til å lyse opp med enn det en halogenpære vil. Jo mer strøm som blir brukt, jo mer varme blir produsert, og varme vil alltid resultere i tap av energi. 

CFL: CFL er en kompakt fluorescerende lampe, også kalt kompaktlysrør eller energibesparende lys. Lampen er designet for å erstatte glødelamper. Lampene bruker et rør som er buet eller eller brettet for å passe inn i en glødelampe og en elektronisk ballast i lampens underside. Sammenlignet med glødelamper som gir samme mengde lys, bruker CFL-lamper en femtedel til en tredjedel av strømmen, og varer åtte til femten ganger lenger. En CFL-lampe koster mer enn en glødelampe, men kan spare over fem ganger kjøpesummen i strømkostnader i løpet av lampens levetid. CFL inneholder giftig kvikksølv som kompliserer bortskaffelsen. I Norge har regjeringen forbudt bortskaffelse av CFL sammen med vanlig søppel, men det er etablert egne innsamlingssystemer for CFL/ lysstoffrør. Hvite LED-lamper konkurrerer med CFL for høyeffektiv belysning, og General Electric stopper produksjonen av innenlandske CFL-lamper til fordel for lysdioder.

CFL lyspære

Lys og farger

Noen mener at vi skal unngå sterke kulørte farger som rødt, blått og oransje, som vi er blitt vant til å «friske opp» med. Grunnen er at de sterke fargene har noe av den samme effekten som sort og hvitt, det gir stor kontrast og krever øyets oppmerksomhet. Hvitt har gode egenskaper fordi det er den fargen som reflekterer mest lys. Men det er også negativt å ha hvitt overalt, alle trenger litt variasjon. 

Tenk på at lysstyrken blir påvirket av farger. 

LED-lys

LED står for Light Emitting Diodes og er en veldig energieffektiv lyskilde med lang levetid. Lysioder brukes en og en i elektriske kretser som statuslys og til å lage lyspærer. Man setter mange lysioder i en pære med en sokkel slik at man får en LED-pære. LED-pærer har ikke glødetråd, og tåler derfor vibrasjoner, støt og på/av-sykluser bedre enn pærer med glødetråd. LED-lys er ideellt til bærbare enheter som har begrenset med strømtilførsel, som mobiltelefoner, lommelykter, datamaskiner osv. 

LED-pærer er utrolig effektive sammenlignet med glødepærer. Glødepærer gir ut nesten like mye varme som lys, 95% av den tilførte energien blir til varme og kun 5% blir til synlig lys. LED-pærer gjør om ca 80% av energien til lys. Dette vil si at LED-pærer kan bruke 10 til 15 ganger mindre strøm på å produsere samme mengde lys. LED-lys har et stort potensiale til å spare strøm i alle typer bygninger. En LED-pære på 7W kan tilsvare en tradisjonell glødepære på 60W. LED-pærer er også mindre brannfarlige siden de er effektive og slipper ut veldig lite varme. 

Mange er skeptiske til LED-lys fordi de tror det ikke kan dimmes. Dette er feil, de aller fleste LED-lamper kan dimmes, men det er viktig å passe på at pæren matcher dimmeren. Forhør deg med forhandleren ved kjøp av LED-lamper. 

Levetiden på en lysiode er mye lenger enn tradisjonelle lyskilder. Levetiden kommer selvfølgelig an på kvalitet og type, men typisk levetid er 15 000 til 30 000 timer. Noen kan lyse så lenge som opp mot 100 000 timer. Tidligere lyste LED-lys i en skarp, hvitaktig farge, men dagens LED-lys fås også i en varm, gulaktig farge. Når en LED-pære nærmer seg slutten vil lyset bli svakere, pæren dør ikke. LED-pærer kan med andre ord leve langt over sin satte levetid, men med redusert lysstyrke. Vær OBS på at omformeren ofte ikke holder like lenge som LED-pæren. 

Det er også noen ulemper ved bruk av LED-lys. Den ene er at det kan være utfordrende å lage en lyspære som er pen å se på. LED-pærer er laget av mange små lysioder, og disse vil synes hvis man har en pære med klart glass. Man kan bruke pærer med ugjennomsiktig glass, men dette hindrer litt av lyset og fører til redusert lysstyrke. LED er ofte penest som en indirekte belysning der man ikke ser direkte på pæren. En annen ulempe er at lysoiden går på typiske 1,8V – 3,5V likespenning, mens vi i stikkontakten har 230V vekselspenning. Dette betyr at vi må ha en LED driver eller en transformator og likeretter inne i lyspæren som fører til at pæren kan bli litt stor.

Kjøp og prosjektering av lys og lamper

Man skal være klar over at mye av informasjonen som blir oppgitt av produsentene er produsentenes egne opplysninger og tester, og mange mener at opplysningene kan være langt fra korrekte. Hvis man kjøper en type lampe som man ikke har brukt før må man være ekstra oppmerksom, det kan være store avvik i opplyst Lumen. Det kan også være manglende opplysninger om RA-verdien som helst skal ligge på over 80. Problemet er at man ikke alltid kan være sikker på opplysningene fra produsentene, og avvik kan ha stor innvirkning på hvordan farger gjengis i rommet. 

Hvis man skal prosjektere lys i store kontorer eller kontorlokaler, bør dette overlates til folk med god kompetanse på området. Når det gjelder mindre kontorer er kravene til kompetanse noe mindre, men man må alltid ha en form for belysningsplan. Det er lurt å ta utgangspunkt i hvor folk er plassert, langs vegger eller midt i rommet, og avklare om det ved en eventuell ommøblering er tilstrekkelig med arbeidsbelysning alle steder. Ofte blir belysningen prosjektert i samspill mellom byggherren og RIE (rådgivende ingeniør elektroteknikk), og eventuelt med innredningsarkitekten. 

Hvordan man kan skru av og på lampene kan også være viktig. Man kan for eksempel trenge konstant lys inn på kontoret hvis det ikke kommer så mye dagslys inn, eller det kan være behov for mindre lys langs vindusrekker med mye dagslys. Generelt ønsker man at det ikke er for stor lysforskjell i kontorlokaler ettersom øynene hele tiden må tilpasse seg etter forskjellig lys. 

Ved usikkerhet om lampene man ønsker å bruke gir god arbeidsbelysning, kan det være lurt å se på hvordan andre har gjort det. Sjekk hvordan lampene er plassert, og spør om det er nok lys på kvelds- og vinterstid. 

For mer inspirasjon se video nederst eller gå inn på vår Pinterest-tavle om belysning.

Her har vi beskrevet en lampe som kan kjøpes på Lampemagasinet. Listen med info er ikke komplett, men vi har tatt med det som gjelder strømforbruk. Dette er en standard LED-lampe som passer til systemhimlinger som er den mest vanlige himlingen i kontorlokaler. Beregn ca. 500 Lumen pr. kvm. Mange faktorer spiller inn, dette er kun er indikator på nødvendig lys. 

• Pris: ca. kr. 1000 pluss kr. 200 til driver/omformer. 
• Størrelse: Lengde: 595 mm, bredde: 595 mm, høyde: 10 mm. 
• Volt: 950mA 42V DC.
• Max: Watt: 40W.
• Lumen: 3800 lm. 
• Kelvin: 3000
• Fargegjengivelse: RA/CRI: 80 RA.
• Dimmbar: Ja.
• Energimerking: A+.

Utelys

Man bør alltid gå gjennom eksisterende belysning ved usikkerhet om den er tilfredsstillende. I den sammenheng burde også utelys kontrolleres. Er belysningen tilfredsstillende når mørket kommer? Er alle skilt godt nok opplyst? Er det tilstrekkelig med lys slik at man ikke føler seg utrygg? Lys på parkeringsplasser og rundt biler vil også kunne forhindre innbrudd. Generelt vil man føle seg mer velkommen med god belysning. Det er en fordel med nok stikkontakter utendørs til f.eks. montering av julelys eller andre dekorasjoner. Man kan forestille seg å komme på jobb en kald januarmorgen med lite lys, det er ikke særlig innbydende.

bevegelsesensorer

Mange synes det er lurt å installere bevegelsesensorer når de setter opp lys. Slike sensorer blir ofte brukt på WC og baderom, men mange installerer også sensorer i kontorer. Noen har en knapp som kan overstyre det hele og slukke lyset når de forlater kontoret. Mange er likevel misfornøyd med bevegelsesensorer, hvorfor?

Det kan være nokså krevende å montere bevegelsesensor slik at man er sikker på at alle på kontoret er med på å påvirke lyset når de er på jobb. Vi har flere ganger hørt om folk som sitter og jobber sent eller på overtid kan oppleve at lyset automatisk skrur seg av, og vedkommende må gå gjennom mørket for at lyset skal skru seg på igjen. 

Andre ganger kan en slik løsning være behagelig for ansatte. En håndverker som ikke er kjent i et bygg og jobber alene på kvelden slipper å lete etter lysbrytere. Det er også en fordel for sikkerhetsvakter som blir kalt ut på oppdrag at de slipper å lete etter brytere. 

Generelt anbefaler vi at lys ikke prosjekteres alt for teknisk, men slik at alle forstår systemet. Hvis man gjør det for teknisk kan man fort ende opp med langt større utgifter til elektrikere, eller ansattes manglende produksjon enn den strømbesparelsen man oppnår. 

Ubehag og smerter

Dårlig belysning på kontoret kan ha en svært negativ innvirkning på de ansattes prestasjoner, kan gi dårlig prestasjonsevne og til slutt dårlige arbeidsresultater. 

En rekke smerter som hodepine, nakke- og rygglidelser og såre øyne kan tilskrives dårlig belysning. Kroppen kompenserer for dårlig belysning og vi tilegner oss usunne arbeidsstillinger for å se bedre. Ved innredning eller ommøblering av arbeidsplassen er det viktig å tilføre nok lys fra lamper som er fleksible og enkle å justere.

 

Belysning og alder

Man må være oppmerksom på at mørkesynet blir dårligere fra 20-års alder, og det er stor forskjell på hvor mye lys en 60-åring trenger sammenlignet med en 20-åring. Spør alltid de ansatte om de har tilfredsstillende belysning.

Amerikanske undersøkelser viser at man etter fylte 40 år har behov for dobbelt så store lysmengder hver gang man blir 13 år eldre. En som er 53 år må altså ha dobbelt så mye lys som en 40-åring trenger. 

Når synet svekkes med alderen, skyldes det blant annet at lysfølsomheten i netthinnen synker, og evnen til å skjelne kontraster blir svakere. Men den viktigste forskjellen er at pupillene skrumper. Som med mange andre kroppsdeler, skjer det en reduksjon av pupillenes størrelse. Gjennomsnittlig måler pupillen 4,7 mm hos en på 20 år, mens den er redusert til 2,3 mm hos en 80-åring. Reduksjonen om natten er større, og mange opplever at nattsynet reduseres betraktelig når de kommer opp i årene. På samme måte endres fargesynet fordi linsen tar opp stadig mer av blå farger, slik at man ser mer og mer i et gulaktig skjær ettersom årene går. Det er ikke mye å gjøre med reduksjon av pupillstørrelsen, men forskere ved blant annet University of Oxford har skapt håp om at det kan utvikles medisiner som kan forsinke og forebygge nedbryting av linsene.

Rett til briller

Arbeidsgiver er ansvarlig for at ansatte skal se optimalt når de jobber foran en dataskjerm. Ved usikkerhet om du trenger briller eller ikke, er arbeidsgiver ansvarlig for å dekke synsundersøkelser samt innkjøp av briller. Kostnader til briller eller databriller skal dekkes av arbeidsgiver så lenge det er behov for briller i jobbsammenheng, les mer på arbeidstilsynets sider.

Test arbeidslyset. 

Vi anbefaler at hver enkelt arbeidstaker tar seg tid til å kontrollere om belysningsløsningen på arbeidsplassen burde endres for å forbedre arbeidssituasjonen. 

Synet vårt står for 80% av all oppfattelse, og det er enkelt å forstå viktigheten av korrekt belysning. Belysningen har en mye større innvirkning på arbeidsmiljøet enn mange aner. Helse, effektivitet og andre faktorer påvirkes.

Følgende øvelser kan gjøres for å teste om belysningen er riktig tilpasset:

• Sitt i stolen din og se deg rundt. Er det noe som blender deg? Dette kan være sollys gjennom vinduet eller reflekser fra andre lyskilder i synsfeltet.
• Skygg for øynene med hånden, eller ta på deg en skyggelue. Merker du forskjell? Hvis skyggen gir deg en komfortabel følelse er du mest sannsynlig utsatt for direkte eller indirekte blending fra lyskilder ovenfra.
• Plasser et speil eller et blankt ark foran eller på overflaten du ser mest på. Se etter reflekser på din egen arbeidsplass. Hvis du kan se lyskilder i speilet er du i faresonen for å bli utsatt for reflekser.

Lux og retningslinjer

Det finnes ingen direkte regler om Lux i kontorlokeler, men det finnes retningslinjer fra bla. Norges Blindeforbund og andre organisasjoner. Det er vanskelig å sette faste regler siden optimal lysstyrke avhenger av alder, arbeidssted, arbeidsoppgaver, tilgang til dagslys og individuelle behov. 

LED-lys avtar i styrke med tiden, og det kan være lurt å kontrollere lyset med en lysmåler som måler lyset i Lux. En slik måler koster ca. kr. 1000. Lysmåling burde legges inn i de årlige rutinene for å sjekke om lysforholdene har endret seg og bør forbedres. Nye bygg kan ha blitt oppført, eller trær kan ha blitt felt utenfor den aktuelle bygningen, slike forandringer utendørs påvirker arbeidslyset inne i bygningen. Spør alltid de ansatte om de er fornøyde med lysforholdene. Det kan være forholdsmessig å foreta en halvårs-sjekk ettersom utendørsbelysning har mye å si, og kommer an på årstider og lysforhold. Svært ofte har man flere lamper i et rom, og hvis man har fem lamper som alle gir 1000 lumen, kan man få opptil 5000 Lux på en flate på 1 kvm. Dette forutsetter at lyset fra lampene rettes mot den aktuelle flaten. 

Eksempel på sjekkliste ved årlig eller halvårs-gjennomgang: 

• Blending
• Arbeidslys
• Møterom
• Generell arbeidsbelysning
• Plassbelysning
• Utendørs belysning
• Kjeller eller underetasje

Bildet viser en LUX-måler.

European Lighting Standard 

Siden 2003 har EU-landene hatt en felles standard (EN 12464-1) for lysplanlegging på arbeidsplasser. De tidligere standardene besto av belysningskrav for arbeidsflater, dataskjermer og de umiddelbare omgivelsene. Basert på ny forskning er standarden nå revidert og stiller krav til belysning av tak og vegger.

Les mer om europeisk lysstandard 

Farger, kontrast og lys

Kontrast og luminanskontrast er forskjell i lystetthet mellom to eller flere flater som ligger inntil hverandre. Når to jevnt belyste flater ligger inntil hverandre, vil øyet kunne skille mellom dem kun hvis de har forskjellig luminans eller farge, altså at fargene står i kontrast til hverandre. Kontrasten spille en stor rolle i belysningsteknikken fordi det å oppfatte kontraster er en av øyets viktigste oppgaver. 

Når man skal kjøpe ny arbeidsbelysning til et kontorlandskap, er det viktig  å vurdere hvilket belysningsstyrke man ønsker på arbeidsflatene. Det ambiente lyset (altså det lyset som allerede er tilstede) forsterker selvfølgelig lyset arbeidsbelysningen vil gi. Om man vil, kan man få gjort lysberegninger for å være sikker på at arbeidsbelysningen er passe sterk.

Blindeforbundet

Norges Blindeforbund har utarbeidet krav til utforming av publikumsbygninger for å sikre universell utforming. Dette er løsninger som er optimale for alle, også eldre, svaksynte og blinde. Omkring 1 million nordmenn hvert år har skader som følge av bygningsmessig utforming, og mange av disse kunne vært forhindret. Det er særlig eldre mennesker som blir alvorlig skadet. Mange eldre har ofte de samme utfordringene som svaksynte. En person på 80 år trenger 4,6 ganger så mye lys som en 20-åring for å se det samme. Nedenstående kriterier er krav til utforming for at svaksynte skal ha gode visuelle forhold. 

GANGVEI OG INNGANGSPARTI

• Gangvei skal være belyst med minimum 30 lux. Hvis det er nødvendig å se farger for å oppfatte informasjon, må belysningen være på minimum 50 lux.
• Inngangsparti skal være belyst med minimum 150 lux.

BELYSNING

• Alle rom skal ha en belysningsstyrke på minimum 200 lux, eller ha en reflektert belysningsstyrke på minimum 45 lux.
• Belysning i korridorer skal være på minimum 200 lux, eller ha en reflektert belysningsstyrke på minimum 45 lux.
• Vrimleområder skal ha en belysning på minimum 300 lux, eller minimum reflektert belysningsstyrke på 65 lux.
• Hotellrom skal i tillegg ha mulighet for inntil 500 lux ved skrivebord og sengelampe.
• Møterom og forelesningssaler skal ha en belysning på minimum 300 lux eller 65 lux i reflektert belysningsstyrke.
• Møtebord og andre flater som benyttes til lesing og skriving, skal ha en belysning på minimum 500 lux.
• Spisesaler skal ha en belysning på minimum 300 lux og et koldtbord skal punktbelyses med minimum 500 lux.
• Naturlig lys og sollys skal kunne stenges ute ved bruk av gardiner og solskjerming. Dette er viktig for å unngå blending.
• Inventar og møblement skal ha kontrast til gulv og vegg med en luminanskontrast på 0,4 til omgivelsene.
• Plasseringen skal være konsekvent og logisk.

RESEPSJONSDISK

• Skal være belyst med minimum 500 lux for å stå tydelig frem.
• Ved disken, der man skal lese og skrive, kreves mulighet  for regulerbar belysning opp til 2000 lux.
• Skal ha et felt som er nedsenket, med mulighet for regulerbar belysningsstyrke opp til 2000 lux.
• Skal være i kontrast til gulvet med minimum luminanskontrast på 0,4.