Glassvegger i kontorlokaler
Hva er glass?
Glass kan lages av flere typer materialer som metaller, gjennomsiktig hardplast, og rent karbon. Det viktigste glassdannende råstoffet er silisiumdioksid.
Glass dannes ved at væske avkjøles uten at den krystalliseres. Væsken blir mer og mer seigtflytende ved gradvis avkjøling til den blir helt stiv.
Glass er vanligvis et gjennomsiktig, fargeløst stoff, men det kan farges ved tilsetning av fargede oksider til råvareblandingen. Ved meget hurtig avkjøling oppstår trykkspenninger i glassets overflate. Riktig utført kan dette medføre stor mekanisk styrke, glasset er kjent som herdet glass. Skades overflaten kan imidlertid herdet glass knuses eksplosjonsartet.
Under vises tre bilder. Det første er med gipsvegger, det andre er med glass og folie, og det tredje er med glassvegger.
Design
Det som er mest oppe i tiden er glass uten sprosser, med tynne aluminiumsprofiler i topp og bunn, slik bildene på denne siden illustrerer. Sprosser er vanligvis på ca. 35 mm, men det finnes mye forskjellig. Noen ønsker å matche tidligere glasspartier eller en gammel stil, mens andre ønsker sprosser i en spesiell tresort. Mange leverandører leverer gode løsninger, eksempelvis Modulvegger og Moelven.
Bildet under illustrerer en kombinasjon av tredør og glassvegger.
Fordeler ved innendørs glass
- Dagslys: Glasspartier i vegger kan bidra til et bedre innemiljø. Glass gjør at mer dagslys slipper inn, og det er sjeldent at store kontorbygg ikke benytter seg av glassvegger i større eller mindre grad. Glass kan gjøre at rommet føles større, noe som er spesielt viktig i små rom.
- Vindu: Glass gjør omtrent det samme som vinduer, man kan sitte og se ut av vinduet for å finne roen. Det samme kan man med glassvegger, men det kommer selvfølgelig an på hva som er utenfor glassveggen.
- Følge med: Noen synes det er behagelig å følge med på hvem som kommer og går, og hva som skjer på utsiden av kontoret.
Plassering av dører
Det finnes mange stilige og elegante løsninger med glassdører. Mange velger imidlertid dører uten glass som et fast felt, men med glassvegger på begge sider av dørene. Dører uten glass er noen ganger valgt på grunn av billigere pris, og andre ganger fordi de liker denne typen design bedre.
På bildet under illustreres hvordan glass er med til å slippe lys inn i kontorer. 
Bildet nedenfor illustrerer glassvegger som slipper lys inn i kontorer, og hvordan glassvegger kan tilpasses andre typer vegger slik at et åpent kontor skapes. Veggenes formasjon bidrar også til noe skjerming. Vegger og ønsket mengde skjerming kan tilpasses etter ønske.
Buet glass
Glass kan være buet slik at hjørnene blir runde, og kontorer kan ha en halvsirkel i den ene enden. Denne løsningen er noe dyrere enn vanlige hjørner med rett glass. Ved et stramt budsjett anbefales ikke buet glass.
Bildet under illustrerer buet glass inn til kontor. Glassene kan også fås med skjerming i form av folie eller med deler av veggene i treverk eller gips.
Skjørt over glasset
Når man bygger nytt eller bygger om og bruker systemhimlinger, bygges det gjerne et “skjørt” (liten vegg over glassfeltene) hvor glassvegger monteres under. Slike skjørt kan bidra til å forhindre lyd fra rom til rom og for å feste glasset. Enkelte kontorer utfører ombygginger relativt ofte, da er det viktig at skjørtene er i samme avstand fra gulvet slik at det er lette å demontere glasset, for å evt. bruke det igjen et annet sted.
På bildet under vises hvordan man kan bygge skjørt over himling på to måter. Kontoret til høyre har tett skjørt, mens kontoret til venstre har åpent skjørt for rørføringer og krever himlingsplater med støyreduksjon.
Med himlingsplater som stopper lyd (Desibel 35-43) trenges det ikke tette skjørt over glassveggene.
Les mer om systemhimling i kontor.
Pris glassvegger
Prisen på glassvegger ligger på opptil ca. kr. 3 000 pluss mva for 1 kvm. glassvegg, pluss dører. Prisen avhenger av hvor enkel adgang det er til kontorlokalene, type glass, mengde osv.
Regler om krav til utsyn fra kontorer
Arbeidsplassforskriften § 2-10 regulerer regler om dagslys og utsyn, og bestemmer at de enkelte arbeidsplasser skal ha dagslys og utsyn.
Lokaler uten dagslys og utsyn kan benyttes som arbeidsplass i følgende tilfeller:
- Når arbeidsplassen av tekniske eller sikkerhetsmessige grunner må ligge under jorden.
- Når arbeidets art tilsier det.
- Når lokalets størrelse eller tiden arbeidstakeren oppholder seg der gjør det forsvarlig.
- Når det for eksisterende arbeidslokaler vil medføre store ulemper og store omkostninger å foreta ombygninger.
Husk at spiserom om mulig skal ha dagslys og utsyn.
Lyd og glass
Glass isolerer på nesten lik linje som vanlig gipsvegg, se tabellen nedenfor. Det er ikke stor prisforskjell mellom glass på 34 dB og 39 dB. Forskjellen på 34 dB og 39 dB er hørbar, men det er ikke stor forskjell. Dobbelt glass er dyrere, men heller ikke så ofte brukt. Med 50 dB glassvegger er det begrenset hva som kan høres av støy gjennom glassveggene. Slike glass kan være et godt valg hvis man ønsker glassvegger mot en kantine eller tilsvarende.
- Gipsvegg med 1 lag gips på hver side: 35 dB.
- Gipsvegg med 2 lag gips på hver side: 40 dB.
- Glass 10,76 mm: 34 dB.
- Glass 12,76 mm: 39 dB med lydfilm.
- Dobbelt glass 43 mm: 50 dB.
Ulemper ved glass
Innsyn: Det er viktig å huske på at glassvegger i tillegg til sine mange positive egenskaper også har negative egenskaper. Enkelte synes det kan være forstyrrende med glass ut mot områder med mye gangtrafikk. Noen kan føle seg overvåket bare ved tanken på at det er glassvegger rundt kontoret deres. Det er heller ikke alltid man ønsker å bli sett under f.eks. et møte. Her kommer skjerming inn i bildet, glassvegger kan skjermes med forskjellige løsninger som f.eks. folie, gardiner, persienner eller plisségardiner. Husk at ikke alle er komfortable med glassvegger, være seg medarbeidere, klienter, samarbeidspartnere, potensielle kunder eller andre.
Akustikk: Glass reflekterer nesten all lyd, og en kombinasjon av små rom med mye glass kan gjøre at rommet får dårlig akustikk. Systemhimlinger og gulvtepper kan hjelpe, men det er ikke alltid nok.
Regler om støy på kontor
Arbeidsplassforskriften gjelder for alle arbeidstakere, og § 2-16 regulerer reglene for støy og vibrasjoner:
- «Arbeidslokaler og arbeidsplasser skal være utformet og innredet slik at de enkelte arbeidsplasser er beskyttet mot støy og vibrasjoner, og slik at årvåkenheten ikke svekkes og samtale vanskeliggjøres.
- Det skal i nødvendig omfang benyttes lydabsorberende materialer og avskjerming mot lydutbredelse slik at arbeidsplasser og personalrom beskyttes mot støy.
- Støy og vibrasjoner fra tekniske innretninger skal tas i betraktning når arbeidsplasser og arbeidslokaler utformes slik at unødig støy og vibrasjoner ikke oppstår.
- Fundamenter og festeanordninger for arbeidsutstyr skal være slik at innretningen ikke forårsaker unødig støy eller vibrasjoner.»
Lydkrav til kontorer:
- Mellom møterom og fellesgang med dørforbindelse: 34 dB
- Mellom møterom og andre rom: 44 dB
- Mellom samtalerom, legekontorer, o.l. med behov for konfidensielle samtaler: 48 dB
Se Glavas fulle liste om lydkrav i boliger, skoler, sykehus osv.
Hva er desibel?
Desibel er måleenhet for lydtrykk. En økning på 10 dB tilsvarer en tidobling av lydtrykket, mens en økning 3 dB er en fordobling. Vi mennesker oppfatter en økning på 10 dB som en dobling, mens vi oppfatter en økning på 3 dB kun som minimal økning. Av den grunn kan det være vanskelig når man f.eks. sykler å høre om det kommer en eller to biler kjørende bak sykkelen. Et lydnivå på 20 dB vil oppleves som helt stille, en normal samtale tilsvarer omtrent 60 dB. Ørets smertegrense er ved ca. 120 dB.
Se våre bilder på Pinterest for inspirasjon.
Brannglass
De mest brukte brannglassene er EI30 og EI60, men ved valg av glassvegger må man se på hva det står i brannkonseptet. Brannkonseptet skal ligge sammen med FDV-dokumentene, og vaktmester har stort sett tilgang til slike dokumenter. Brannkonsept skal finnes i alle bygg, og må gjennomgås nøye slik at det er sikkert at ombyggingen er innenfor brannkonseptets krav.
Det finnes et stort utvalg av UV-stabilt og brannbeskyttende sikkerhetsglass, og alle gir ulik beskyttelse basert på kundens behov. Glassene passer både til vertikale og horisontale konstruksjoner, og kan brukes innvendig som skillevegger og interne dører, eksternt som vinduer og fasader, og kan tilpasses standard stål- og trevinduskarmer. Ved behov for et røykbarrièresystem er brannsikkert glass perfekt egnet som skillevegger, vinduer og dører.
Pris brannglass
På grunn av at glassvegger med brannmotstand er forholdsvis dyre blir det ofte foretrukket andre materialer enn glass, som f.eks gips. Ofte planlegges det slik at det ikke kommer alt for mye glass i områder med brannkrav. Hvis man ønsker pris på brannglass må det foreligge en ferdig prosjektering på alt som skal prises. Det er mye som spiller inn, brannkrav, dører, karmer med ekstra styrke (her har høyde på glasset og brannkrav mye å si), og om det er lett tilgang til rommene glassene skal monteres i ettersom glass er et tungt materiale.
Brannglass – maks temperatur på 500C
Brannglass skal ikke utsettes for temperatur over 50ºC. Det brannhemmende sjiktet som er i glasset begynner sin kjemiske prosess med å kjøle ned glasset og glasset blir etterhvert hvitt. Hvis dette skjer mister glasset sin brannhemmende effekt og hele glasset må skiftes ut. Plasser derfor ikke brannglass rett ved radiatorer, halogen lamper osv.
Herdet glass tåler bedre varme
Hvis man har behov for glass som kan utsettes for noe varme, anbefales herdet glass. Herdet glass tåler høyere temperatur enn vanlig glass, og kan utsettes for høyere temperatur enn 50 0C over lengre tid. En slik løsning må prosjekteres.
Herdet glass tåler temperaturforskjeller opp til ca 250 0C, og er derfor spesielt godt egnet på steder hvor vanlig glass sprekker på grunn av temperaturforskjeller. Vanlig glass tåler temperaturforskjeller på opp til ca. 40 0C.
Hvis herdet glass utsettes for temperaturer over 300 0C over lengre tid, vil de permanente spenningsforskjellene utjevnes, og glasset vil miste sine spesielle egenskaper. Man kan se om glasset er herdet ved å se på glasset i polarisert lys, slik at spenningsnettet blir synlig.
Høy bruddstyrke
Herdet glass er mange ganger sterkere enn ikke-herdet glass. For eksempel har 5 mm. herdet glass samme bruddstyrke som 12 mm. ubehandlet glass. Det krever høyere trykk for å knuse herdet glass en vanlig glass.
Brannmotstand og betegnelser
Brannmotstanden karakteriseres av følgende fire kriterier med tilhørende bokstavkoder: Bæreevne R, integritetE, isolasjon I, og mekanisk motstandsevne M. Bokstavkoden etterfølges av motstandstiden i minutter: 15, 30, 60, 90 osv. Branncellevegger har krav til integritet og isolasjon. I integritet ligger det at bygningsdelen må være så tett at brann ikke slipper gjennom, og kravet til isolasjon betyr at brannen ikke skal kunne overføres til baksiden ved varmegjennomgang. En branncellevegg som skal kunne yte motstand i én time, blir derfor E 60. Hvis veggen skal forhindre at det er strålevarme gjennom veggen, blir det EI 60 Er den i tillegg lastbærende, betegnes den REI 60. Seksjoneringsvegger har også krav til å kunne motstå en viss mekanisk påkjenning, betegnet M, og kan f.eks. betegnes: REI M 120. En brannklassifisert dør B30 (EI30) er for eksempel en dør som står 30 minutter mot en laboratorieutprøving med en standardisert brann. B betyr at døren kan være av brennbart materiale. En A60 dør er av stål (eller annet ubrennbart materiale), og tåler 60 minutter brannpåkjenning.
Brannklassene bestemmes etter gjeldene regler ut fra hvilken konsekvens en brann i byggverket kan få. Konsekvensen er avhengig av bruken av bygningen (risikoklasse), størrelse og planløsning. I enkle byggverk, hvor brann får liten konsekvens, vil brannklassen være 1, bygg hvor konsekvensen angis som middels får brannklasse 2, mens bygg hvor konsekvensen er stor er i brannklasse 3. Byggverk hvor konsekvensen kan bli meget stor for miljøet eller samfunnet generelt, utføres i brannklasse 4. Slike byggverk vil kunne være aktuelle innenfor kjemisk industri, miljøfarlig produksjon, hvor det lagres særlig brann- eller miljøfarlige stoffer og i byggverk hvor brann kan medføre en trussel for et stort antall mennesker, jfr. Store Norske Leksikon
